Nye turkamerater!

Det siste året har vært fullt av voksenpoeng, vi snakker hus, bikkje og ikke minst lille Syver. Stasjonsvogn hadde vi fra før, så vi snakker vel snart full pott. Dette har medført både oppussing, voffing og bleieskift. Dette har igjen gått utover blogglivet, og tilført turlivet nye ufordringer og dimensjoner. Enkle turoperasjoner, som å ta en tur på isen og stikke en tur på hytta, har nå blitt til større turekspedisjoner.  Hver nye tur er en liten seier. Det er ikke reint lite en må huske på når lillegutt skal være med på tur. Men vi er i gang! Syver sin første tur var sledetur på Flåtevann, her fikk han erfare bållukt for første gang, og hvor flott det når isen ligger over Skien/Bambles perle. Far på sin side fikk erfare hvor engstelig bestemor er for trekk. Pytt sann, gutten skal herdes. Neste tur gikk til hytta i Fyresdal. Kaldt var det, men ved god hjelp fikk vi både varme i ovnen og god mat. Vel bestått, Syver er på vei inn i turlivet.

Vår andre turvenn har nå vært med oss i snart ett år. Lagottoen Ulla har gitt oss utallige gleder og frustrasjoner. Hun er en skikkelig turhund som henger med på alt. Favoritten er for tiden snø, og det å prøve ut grensene til eierne.  Tror vi skal få skikk på henne!

Lilletrøll og Storetrøll satser på mange gode turer med våre to nye turkamerater, Syver og Ulla.

høstferie må man ha!

Lørdag morgen satte vi snuta mot hytta i Fyresdal. Her møtte alle småtrolla fra Arendal oss med ekte gjærbakst. Dette liker storetrøll. Dagen gikk med til fotball i skauen med udefinerte regler, grillmat og svaiing på den nymalte, lilla ronsa til arendalstrølla. For noen var ferien over, så vi tuslet etterhvert bort til hytta vår, mens arendalstrølla vendte snuta hjem. Som vanlig fulgte vi gamletrøllet sine fyringsinstrukser, så det ble riktig så varmt og godt. Vi sovnet like godt på sofaen klokka ni, kanskje sammenheng med fredagens seine quizaften. 

Søndag morgen våknet vi til regn og vind, men med regnklær fant vi veien til en av Fyresdals mange perler, Stykkjevika. Her slang vi med stang og plukka drivved til juledekorasjoner, som lilletrøll skal lage med disse håpefulle elevene sine. Og jammen fant vi ikke flaskepost også! Noen som kan tyde den?

Biffmiddag spiser vi alltid på hytta, og etter at den var fortært, var det tid for en aldri så liten arbeidsøkt. Ut å sette garn! Rakk å sette tre garn før åra brakk og mørket kom og ville ta oss.  

Mandag var storetrølls bursdag. Gave på senga og femti røyer i garna gjør susen for en gammel krok. Fangsten resultertet i timer med rensing av garn og fisk. Det ble pizza på trammen før bilen tok oss til hjem til Bø. Da var det dags for seint kveldsarbeid med flåing, kverning og steking av røyekaker.

 

En god start på ferien det her!



indian summer

Torsdag ettermiddag var vi en tur på Lifjell i den etterlengta sommervarmen. Vi gikk opp Anebudalen og til Krinto før mørket innhenta oss. 

Vi tok det som en aldri så liten oppladning før helgas Blefjelltur. Værsjuke kontor- og korridorrotter gleder seg veldig til en friluftshelg i sol og lystig lag. Endelig skal telt, soveposer, primus og dunjakker luftes!

  



på jøronnatten med blå munn

Forrige lørdag var vi på tur til Jøronnatten på Lifjell. Grasset var duggvått, sola skinte og blåbærene var som vanlig veldig fristende der de sto langs stien. Sett utenfra er vi nok et komisk syn når vi er på tur i bærsesongen: Storetrøll rusler foran på stien i sitt bedagelige tempo, mens Lilletrøll stopper ved hver bærtue, spiser seg blå og blid, før hun småløper videre. Akkurat sånn var det denne dagen også. Ser det ikke fint ut? 

 ved langetjønn med utsikt over bø og nordsjø

 du ska itte trø i graset

 blått er godt

 men ikke spis de svarte bærene uten vokslag -

de har hoggormen sleika på, ÆSJ!

 midt-telemark er flott, spesielt fra toppen av jøronnatten (1275 moh)

fin foss

vi fikk to nye venner ved valjuvet...

...og la oss ikke glemme froskemannen i blåbærlyngen

lauvskog

en liten vask i elva før vi reiste hjem



sneglekjærlighet på husveggen

Først trodde vi denne fiffige seansen som utspant seg på husveggen vår var en sneglefødsel.

Det viste seg etterhvert å være sneglekjærlighet av heftigste slag. Ganske nasty! Flere har tydeligvis vært vitne til det samme, og beskriver akten med begeistring her. Les og lær (viss du orker).

tur i natur på sydentur

Etter vel overstått bryllup, var det endelig dags for ferie. Kor ska vi reis? Det er alltid det store spørsmålet, til hverdags og til ferier. Heldigvis visste Storetrølls albanske frisør råd. Albania er Europas uoppdagede perle, mente han. Så da torde ikke vi la være. Etter litt søking på nettet, skjønte vi at det enkleste var å fly til den greske øya Korfu. Vi (dvs resledaren Lilletröll) fant ut at vi kunne være noen dager i Korfu by først, deretter en liten uke i den albanske kystbyen Saranda, før vi avsluttet ferien med en liten uke i Agios Gordios på Korfu sin vestkyst. Så sånn ble det!

Korfu by er en ganske stor by, med to store festninger, en gammel bydel, parker, museer og en slags strand. Første dagen rusla vi rundt der, men det tok ikke så lang tid før Storetrøll fikk nok av byvarmen, innkastere og amerikanske cruiseturister. Så dagen etter tok vi båt ut til øya Vido (noe som kosta hele to euro tur/retur). Her var det, av alle ting, speidere som rådet, og det var vel egentlig ikke lagt til rette for turister i det hele tatt. Det var en blanding av creepy og interessant. Etterhvert fant vi oss allikevel en fin badevik hvor vi kosa oss og fikk svidd ryggene skikkelig.

Resledaren hadde jo lest seg litt opp på hvilke steder en burde se, så på dag 3 satte vi oss på bussen til Paleokastritsa, nordvest på øya. En nydelig bukt med turkist vann, hvor båttaxiene sto lina opp og reklamerte med turer til små, øde paradisstrender. Vi var ikke vonde å be. At strendene var øde var en drøy overdrivelse, men vi hadde en superfin dag på hvite rullesteiner og klart, friskt vann. Vel i havn igjen, gikk vi en tur til klosteret på toppen av åsen.

Så var dagen kommet for Albaniareisen. Men ups, gikk den båten klokka ni? Da sov vi vår søteste søvn.. Men ingenting sånt er så farlig når en er på ferie, det går da alltids en båt. Ikke noe problem å slå i hjel en halv dag på stranda i Dassia. Da fikk vi sett strendene på østkysten av øya også, og konklusjonen er helt klart at vest er best, i alle fall når det kommer til klart vann.

 festning i korfu by

 

øya vido

 sommerfugl på vido

 paleokastritsa

skipperen på taxiskuta

 utsikt over det joniske hav

paleokastritsa monastary

hibiscus

Vi kom oss etterhvert til Saranda i Albania, i høy sjø og i en liten balje av en båt. Vel framme kunne vi slå fast at dette var noe annet enn turist-Korfu. Det var en del turister her og, men i en helt annen skala. Alt var liksom i startgropa, og alt var litt annerledes. Albania har jo vært et isolert land, blant annet på grunn av kommunismen og dens sammenbrudd i 1990, ny regjering som satset alt på mafians pyramidespill, hva det førte med seg av økonomikaos, i tillegg til borgerkrig og flyktningestrøm fra Jugoslavia/Kosovokrigen.

Men det vi så nå var altså en by som bokstavelig talt var under oppbygging. Omtrent hvert tredje hus i byen var et uferdig sementskjelett. Noen steder jobbet de på husene, mens andre steder så det helt forlatt ut. Det rareste var at noen av husene var halvveis sammenraste, så ut som de hadde vært utsatt for jordskjelv. Da vi spurte, fikk vi til svar at husene rett og slett var slått i stykker av myndighetene pga manglende byggetillatelse. Veiene var også under oppgradering, noe som virkelig trengtes.

Ellers sitter vi igjen med følgende minner fra Albaniaoppholdet:

- taxiturer i racerfart til en meget billig penge med vår faste blide sjåfør

- stadige møter med det som måtte være de eneste andre nordmennene i landet

- undring over at absolutt alle spisesteder la på papirduker med logoen "Elka"

- sykkeltur til den historiske byen Butrint

- en avstikker på sykkel vi aldri ville vært foruten

- bading i krystallklart vann

- en politiaksjon, av det komiske slaget, mot unggutter på moped

- mange møter med vennelig og serviceinnstilte albanere

- overraskelser over hvor liten regninga var etter en stor middag

- små innblikk i hvordan det albanske dagliglivet og jordbruket foregikk

- det gode liv i et annerledes ferieland

en frappe i sola

hotellstranda på hotel maestral, hvor vi bodde

(legg merke til de uferdige bygningene)

sykkelturist

 ksamil

bilferge

butrint

kamuflert, trodde du?

verdens fineste avstikker

nye tøfler

middag med havutsikt

solnedgang over det joniske hav

frokost på hotel maestral 

syri i kälter/ blue eye spring

svette trøll på tur

sjåfør og passasjer ved utsikten til borch beach

bunkere på stranda

(vi så dem overalt, og de var bygget under Hoxha sitt kommunsitregime

etter 2. verdenskrig, for å beskytte mot evt vestlige angrep)

etende esel

(i bakgrunnen skimtes terrasene Hoxha fikk bygget

i fjellsidene for å dyrke oliven- og frukttrær)

Vel tilbake i Grekenland var det vestkysten som sto for tur. Vi endte opp i en stor og fin leilighet i Agios Gordios. Vi ble litt overrasket over hvor bratt det var alle veier, så noe utforskning på sykkel var det ikke snakk om. Det var rett og slett ingen sykkelutleiere. Men vi fikk sett litt for det. Vi var med på en båttur til øyene Paxos og Antipaxos. Her var vi innom store grotter og badet fra båten i turkis hav. Ellers hadde vi flere late dager på stranda. Flytemadrass, bøker, sol, parasoll, gyros, mythos og is er stikkord fra disse dagene.

Som nygifte måtte vi selvsagt ta oss en svømmetur gjennom Canal d'amour i Sidari på nordkysten. Myten sier at par som svømmer her vil holde sammen for resten av livet, så da har vi gjort vårt.

solnedgang på agio gordios

hiv o hoi

inni grotte

vespa på paxos

agios gordios sett ovenfra

blomsterbukett på gresk

ved canal d'amour i sidari

plasking i vannkanten siste dagen

takk for turen!

Vi fikk GoPro filmkamera til bryllupet, så "å goproe" har blitt et verb i løpet av ferien. So stay tuned for the movie!