det var det året det var så bratt - påska 2011

påskekyllingene/ tjukkasarane

Det er så moro når en gjennomfører noe av alt det en går og prater om, og det fikk vi til i påska. Storetrøll og Lilletrøll reiste til fjells sammen med Tvedisjenta og Snusmumriken (neineineinei, dei heiter ikkje Tvedisjenta og Snusmumriken. Dei vert berre kalla Tvedisjenta og Snusmumriken, som dekknamn).

Hurrungane i Jotunheimen var stedet hvor telt skulle settes opp, sjokolade skulle spises, ansikt skulle brunes, fjelltopper skulle bestiges. Stedet hvor det gode liv skulle leves, i ei uke med gode venner.

turtagrø hotell

Første natt ble tilbrakt i telt ved Turtagrø, før vi morgenen etter pakka pulken full av mat, mat og mer mat. At vi på det tidspunktet undervurderte verdien av en lavo i leiren, skulle vi seinere angre på.

Foreløpig helt gnagsårfrie og fulle av pågangsmot la vi i vei fra Turtagrø mot Ringsdalen, hvor vi skulle slå leir. Vi fant verdens fineste leirplass, så da var det bare å rydde unna litt stein, prøveligge marka og slå opp teltene.

leirslagning

stilig do med stilig utsikt

Etter lunsj og et par små regnbyger, gikk den første turen vår til Lauvnostind (ca 1950 moh). Enkel og fin tur, men egentlig er minnene fra turen veldig vage. Grunn: Gikk fullstendig tom for energi, og i sekkene var kun noen usle nøtter. Learning by burning, og resten av påska var vi føre var på det området, med en god porsjon drytech til hver lunsj.

Til vår andres fordel, hadde Snusmumriken irritert seg såpass over at vi lot lavoen ligge i bilen, at han på dag 2 gikk for å hente den før frokost. Lavolykke i leiren! Denne dagen var det Dyrhaugsryggen som sto på programmet. Som kveldslektyre hadde vi lest oss opp på lokale stedsnavn, og lært at ”dyr” i stedsnavn i Jotunheimen alltid refererte til reinsdyr. Og visst møtte vi en villreinsflokk. Stas!

paparazzibilde av en reinsflokk

mot dyrhaugsryggen

Etter å ha vært litt lunefull, spilte sola på lag da vi var på toppen. Vi gikk ikke helt til Dyrhaugstinden, for til det bør en bruke sikringsutstyr. Vi fikk allikevel god utsikt og nedsikt til både Ringsdalen og Skagadalen. For Snusmumriken ble nedkjøringa av det bratte slaget, mens vi andre cruisa telemarksvinger i myk ørkensnø.

storetrøll

snusmumriken og splitboardet i renna

Dag 3 ble av den rolige sorten. Vannhenting, vannkoking, kaffekoking, kaffedrikking, sjokoladespising og kapping av land. Storetrøll dro fram den gamle slageren av en lek, og vi kappet land med livet som innsats.

uruguay holer til seg oman og sveits

vannhenting

Store Ringstind – Norges fineste skitur. Det påstås av andre enn oss, og vi er ikke helt uenige i det. Sola skinte, vi hadde hatt en hel dag med formoppbyggende aktiviteter, og Store Ringstind (2124 moh) var dagens destinasjon.

ringsdalen

mat


på veg mot topp med storen i bakgrunnen

storetrøll og lilletrøll på store ringstind

beundrer sine egne spor

Storetrøll og Lilletrøll hadde vært der flere ganger før, og turen frista til gjentakelse. Det var andre også som var frista til dette i dag. Vi telte bortimot 70 andre med samme mål. På toppen ville egentlig halve Cecilie Skog (i form av tvedisjenta sin ene fjellski) kjøre sitt eget løp. Lilletrøll tok henne heldigvis igjen, og fikk flippet henne over ende. Cecilie bør være fornøyd med det, for det så ut som både hun og Tvedisjenta hadde en herlig tur nedover. Knall og fall, og veldig masse latter.

kortspilldronninga deler ut til børgeridiot

afterski i lyngen

solnedgang over jostedalsbreen

Dagen derpå var det Stølsmaradalstind (2026 moh) som sto for tur. Vi gikk innover Ringsdalen, og over breen bak Midtre Ringstind. Møtte noen lokale sogninger som kunne melde om ”jevli råten snø”, men vi forserte problemområdet, og kom oss til topps, også her. Fin nedkjøring!

stølsmaradalstind

ringstind i bakgrunnen

Vel nede i leiren måtte vi konstantere at pulken begynte å tømmes for mat, og at ferien gikk mot slutten. Vi bestemte oss for å dagen etter rive leir, og ta oss en siste topptur på Steindalsnosi (2025 moh).

siste frokost

En liten isstopp på Turtagrø, før vi kjørte bil så langt veien var åpen opp mot Sognefjellet. Det vi fra tidligere husket som en enkel og kort tur, var denne gangen litt lengre, litt brattere og litt tyngre. Kan det ha noe med tusener på tusener med høydemeter tidligere i uka å gjøre tro?

Blide og brune satt vi oss i bilen, klare for å vende nesa mot Bø. Egentlig ikke så veldig lystne på å gi slipp på dette gode liv, men sånne opplevelser kan en leve lenge på. Takk for turen!

Trykk her for å se Snusmumriken sin fine stemningsfilm fra turen!

P Å S K A S sitat: "Shit, my face is cooking!" Tvedisjenta

P Å S K S A S turleder: Storetrøll (kor ska vi reis?)

P Å S K A S humør: Tvedisjenta m/ Cecilie Skog

P Å S K A S uflaks: Lilletrøll, som fikk Storetrølls spyttklyse i fjeset

P Å S K A S happy camper: Snusmumriken (lavohenter og dobygger)

P Å S K A S skiredder: Lilletrøll

P Å S K A S kortspiller: Tvedisjenta ("Men e e ikke så taktisk smart egentlig")

P Å S K A S filmstjerne og regisør: Snusmumriken

P Å S K A S fellesliter: Storetrøll

P Å S K A S bakgrunnslyd: Rype

P Å S K A S mest latterlige: lemmings