ettermiddagstur?

Ja, svarte Lilletrøll. Tenke seg til å ha et slik trøll i hus! Visst nok skulle det være en frekk liten foss innerst i Liheia. Trommfoss. Ikke visste vi hvor det var, men etter litt kjapp reking på kart og noe bakgrunnsinfo, var det bare å legge ut på en liten ettermiddagsekspedisjon. Turen gikk mot Liheia og Åstaul. Etter en liten sveiv med vandring og utforsking av diverse bekker, åpenbarte det seg et lite syn mellom grantrærne, en flott liten foss hang nedover fjellsida.

 

Og flott var også skogen denne dagen. Etter dager med regn, viste skogen seg fra sin grønneste side. Mens vi vandret mellom ryddinger i skogen plukket Lilletrøll utallige mengder med blomster, busker og andre vekster. Skumringen falt på og ettermiddagens lille ekspedisjon hadde gitt resultater. Synet av en fin liten foss, blomster i fleng og ro i kropp og sjel. Ta turen dere også da, trenger ikke reise langt for å ha det fint!
 

brattwurst i telemarks perle

Ting tar tid av og til, det samme gjelder i denne bloggverden. Men her kommer en liten rapport fra en liten høydare i tidlig i april. I og med at trølla skal smis i hymnes lenker, er det tid for utdrikningslag. Og når jenter, sviger- og storetrøllet går inn for å lure lilletrøll, ja da blir a lurt. I lang tid var turen til Brattefjell planlagt, men om morgenen ble lilletrøll kapret av vinjetrøllet, og sendt på udrikking. Svigertrøllet og storetrøll måtte ta turen alene, vel vitende om det hele.I strålende sol og frisk vind, la vi i vei til Brattfjell. Et flott område for folkeskye trøll som ikke har opptråkede løyper som favoritt. I og med at det er svigertrøllet som har introdusert oss for dette området, var han selvskreven guide for turen. Turen gikk på flott vårføre gjennom lyngtuer og brusende bekker, og skaren holdt oss nesten hele dagen. Brattefjell er en flott topp med vid utsikt i alle retninger.

I og med at vinden til tider blåste frisk, fant vi det best å steke våre brattwurster nede i dalen ved ei lita koie. Fortreffelig for sliten kropper. Glade og fornøyde både med tur og lurerier av lilletrøll la vi i vei mot byen igjen. Det skal vel sies at jeg tror svigertrøllet hadde litt dårlig samvittighet for å lure sin datter, og snyte henne for en av perlene i Telemark. Men det blir nok tur igjen hit neste vinter. I mellomtiden skal vi nok finne andre nye turer med svigertrøllet.

det var det året det var så bratt - påska 2011

påskekyllingene/ tjukkasarane

Det er så moro når en gjennomfører noe av alt det en går og prater om, og det fikk vi til i påska. Storetrøll og Lilletrøll reiste til fjells sammen med Tvedisjenta og Snusmumriken (neineineinei, dei heiter ikkje Tvedisjenta og Snusmumriken. Dei vert berre kalla Tvedisjenta og Snusmumriken, som dekknamn).

Hurrungane i Jotunheimen var stedet hvor telt skulle settes opp, sjokolade skulle spises, ansikt skulle brunes, fjelltopper skulle bestiges. Stedet hvor det gode liv skulle leves, i ei uke med gode venner.

turtagrø hotell

Første natt ble tilbrakt i telt ved Turtagrø, før vi morgenen etter pakka pulken full av mat, mat og mer mat. At vi på det tidspunktet undervurderte verdien av en lavo i leiren, skulle vi seinere angre på.

Foreløpig helt gnagsårfrie og fulle av pågangsmot la vi i vei fra Turtagrø mot Ringsdalen, hvor vi skulle slå leir. Vi fant verdens fineste leirplass, så da var det bare å rydde unna litt stein, prøveligge marka og slå opp teltene.

leirslagning

stilig do med stilig utsikt

Etter lunsj og et par små regnbyger, gikk den første turen vår til Lauvnostind (ca 1950 moh). Enkel og fin tur, men egentlig er minnene fra turen veldig vage. Grunn: Gikk fullstendig tom for energi, og i sekkene var kun noen usle nøtter. Learning by burning, og resten av påska var vi føre var på det området, med en god porsjon drytech til hver lunsj.

Til vår andres fordel, hadde Snusmumriken irritert seg såpass over at vi lot lavoen ligge i bilen, at han på dag 2 gikk for å hente den før frokost. Lavolykke i leiren! Denne dagen var det Dyrhaugsryggen som sto på programmet. Som kveldslektyre hadde vi lest oss opp på lokale stedsnavn, og lært at ”dyr” i stedsnavn i Jotunheimen alltid refererte til reinsdyr. Og visst møtte vi en villreinsflokk. Stas!

paparazzibilde av en reinsflokk

mot dyrhaugsryggen

Etter å ha vært litt lunefull, spilte sola på lag da vi var på toppen. Vi gikk ikke helt til Dyrhaugstinden, for til det bør en bruke sikringsutstyr. Vi fikk allikevel god utsikt og nedsikt til både Ringsdalen og Skagadalen. For Snusmumriken ble nedkjøringa av det bratte slaget, mens vi andre cruisa telemarksvinger i myk ørkensnø.

storetrøll

snusmumriken og splitboardet i renna

Dag 3 ble av den rolige sorten. Vannhenting, vannkoking, kaffekoking, kaffedrikking, sjokoladespising og kapping av land. Storetrøll dro fram den gamle slageren av en lek, og vi kappet land med livet som innsats.

uruguay holer til seg oman og sveits

vannhenting

Store Ringstind – Norges fineste skitur. Det påstås av andre enn oss, og vi er ikke helt uenige i det. Sola skinte, vi hadde hatt en hel dag med formoppbyggende aktiviteter, og Store Ringstind (2124 moh) var dagens destinasjon.

ringsdalen

mat


på veg mot topp med storen i bakgrunnen

storetrøll og lilletrøll på store ringstind

beundrer sine egne spor

Storetrøll og Lilletrøll hadde vært der flere ganger før, og turen frista til gjentakelse. Det var andre også som var frista til dette i dag. Vi telte bortimot 70 andre med samme mål. På toppen ville egentlig halve Cecilie Skog (i form av tvedisjenta sin ene fjellski) kjøre sitt eget løp. Lilletrøll tok henne heldigvis igjen, og fikk flippet henne over ende. Cecilie bør være fornøyd med det, for det så ut som både hun og Tvedisjenta hadde en herlig tur nedover. Knall og fall, og veldig masse latter.

kortspilldronninga deler ut til børgeridiot

afterski i lyngen

solnedgang over jostedalsbreen

Dagen derpå var det Stølsmaradalstind (2026 moh) som sto for tur. Vi gikk innover Ringsdalen, og over breen bak Midtre Ringstind. Møtte noen lokale sogninger som kunne melde om ”jevli råten snø”, men vi forserte problemområdet, og kom oss til topps, også her. Fin nedkjøring!

stølsmaradalstind

ringstind i bakgrunnen

Vel nede i leiren måtte vi konstantere at pulken begynte å tømmes for mat, og at ferien gikk mot slutten. Vi bestemte oss for å dagen etter rive leir, og ta oss en siste topptur på Steindalsnosi (2025 moh).

siste frokost

En liten isstopp på Turtagrø, før vi kjørte bil så langt veien var åpen opp mot Sognefjellet. Det vi fra tidligere husket som en enkel og kort tur, var denne gangen litt lengre, litt brattere og litt tyngre. Kan det ha noe med tusener på tusener med høydemeter tidligere i uka å gjøre tro?

Blide og brune satt vi oss i bilen, klare for å vende nesa mot Bø. Egentlig ikke så veldig lystne på å gi slipp på dette gode liv, men sånne opplevelser kan en leve lenge på. Takk for turen!

Trykk her for å se Snusmumriken sin fine stemningsfilm fra turen!

P Å S K A S sitat: "Shit, my face is cooking!" Tvedisjenta

P Å S K S A S turleder: Storetrøll (kor ska vi reis?)

P Å S K A S humør: Tvedisjenta m/ Cecilie Skog

P Å S K A S uflaks: Lilletrøll, som fikk Storetrølls spyttklyse i fjeset

P Å S K A S happy camper: Snusmumriken (lavohenter og dobygger)

P Å S K A S skiredder: Lilletrøll

P Å S K A S kortspiller: Tvedisjenta ("Men e e ikke så taktisk smart egentlig")

P Å S K A S filmstjerne og regisør: Snusmumriken

P Å S K A S fellesliter: Storetrøll

P Å S K A S bakgrunnslyd: Rype

P Å S K A S mest latterlige: lemmings