hjelp til selvhjelp

Det å ligge rett ut i en uke, vekselvis på sofa og seng, gjør noe med en. Og når en er på bedringens vei etter sesongens alltid sjarmerende influensavariant, kjenner en rastløsheten boble. Rastløsheten blir ikke mindre ved tanken på at Storetrøll koser seg i pudderparadis (wild guess: mer om det seinere?!). Men istedenfor å ligge og velte seg i selvmedlidenhet, kan en tenke på at det finnes noen milliarder på jorda som har det meget verre enn en selv. Eller en kan tenke på hyggeligere ting, som fine turer og opplevelser en har hatt tidligere. Jeg velger det siste akkurat nå. Så her kommer noen bilder fra de tre siste somrenes padleturer på Telemarkskysten. Godt med litt sol og varme vel?

padla te madla

en ærfuglfamilie stresser ikke

jomfruland

kokk i solnedgang


sommerfin kajakk

trubadur på tur i natur

svanekjærlighet


luksusliv


vi bor her i natt da!

stille hav

frierfjorden, baby

kragerøskjærgården i kveldssol

ninja klar for natta

sove godt i måneskinn

nysnø, nye muligheter

Snøværet og venner på besøk har gjort sitt til at dette ble en go helg. Selv med mye snø i lufta hadde vi en viss skepis når vi la på vei lørdagsmorgen. Underveis valgte vi bort Rauland til fordel for Vrådal. Noen som visste seg å ikke være et dumt valg. Snø, snø i behaglige mengder. Siden snøværet ikke direkte stoppet valgt vi å returner søndag, da til enda bedre forhold. Gidder ikke å legge ut i det vide og breie, men for dere som ikke var på plass. Tabbe. Få bilder ble tatt, og de som ble tatt ble ikke særlig klare. Har ikke tid til slikt på pudderdager.

Islandsk bildetekst, tolk selv: 5 metra drop í þetta líka dúnmjúka púður í Noregi

tåke i bø, sol på fjellet

Nytt år, ny snø. Huset er blitt fylt opp med en islending og en gudbrandsdøl. Dette har medført en noe intim bolig, men også øking av aktivitetsnivå. Været har begynt å smile - tre dager med snø. Dette har medført at den nye snøskuffa fra Arendal, som lå under juletreet, er blitt flittig brukt. Humøret i huset har også steget betraktelig. Når i tillegg en stemme på telefonen sier at en kan ta fri fredag, og yr melder solskinn, da lyser livet.

Morgenen i Bø var tung og grå, men rutinen tilsa at det var sol på fjellet. Gudbrandsdølen og Storetrøll la i vei. På vei opp sprakk tåka opp, ikke en sky og se, og terrenget var dandert til med nysnø. På med feller og sett i vei. Flere andre hadde også tatt riktig beslutning i dag, og tatt turen ut. På vei mot Gleksefjell økte vinden betraktelig, med mye snøføyke. Flere skred var å se, og vi hørte mye drønn i snøen. Så pass på, folkens. Den klassiske nedkjøringen var som vanlig flott, med litt småkrydder i form av stein under pudderet.

Hjemme ventet islendingen etter en hard arbeidsøkt på Høgskolen, klar for ny uteaktivitet. Bilen ble igjen fylt - nå med tau, isøkser og stegjern. Turen gikk mot Årmotdalen. Her fikk vi hengt opp topptau, og gjorde oss klar for isklatring. Kaldt, slitsomt og moro. Kort oppsummert: Første dag med nysnø ble godt anvendt, og helga har knapt begynt.

(fine fotos: gudbrandsdølen)

Lilletrøll er seriøs arbeidskvinne, og kan ikke unne seg luksus som fjelltur og abligøyer en helt vanlig virkedag. Men langrennskia ble testa i nypreparerte løyper på jordene. Fine forhold i kveldsmørket!

skygge, lyng og joggepinner

I påvente av bedre tider, det vil si mer snø og mindre skrytemeldinger fra vestlandet, ble det i dag en tur på joggepinner. Lilletrøll har skrytt på seg deltakelse i helterennet, og fikk derfor gjennomlag for tur en liten treningstur. For å få litt sol, tok vi turen opp til Solskinnsdalen på Lifjell. Men vi skjønte straks at det å kombinere solskinn med dal ikke lar seg gjennomføre. Her var det nemlig skygge. Mye snø var det heller ikke, men nye hytter derimot - det var det mye av! Med nye hytter kommer også byggeplasser og veier, som vi til stadighet måtte krysse.

Når sant skal sies så begynner nedre del av Lifjell å forfalle. Siden vi begynte å benytte oss av området har det vært en jevnlig nedbygging. Fine og lune turområder har i første omgang blitt erstattet med snauhogst. Så kommer påfølgende anleggsveier og kloakkgraving, før hytter blir banket opp på de snodigste steder. Gjerne på en oppbygd haug. For all del, det er trivelig å titte inn stuevinduene til folk når en er på fjellet, men det er kanskje ikke det en i første omgang ønsker når en er der. Ser da nesten ut til at en bygger ned det en skal oppleve.

Jaja det positive er at flere og flere trekker til fjells, store som små. Men jeg skjønner jammen den ungen som sto og hylgrein midt i en fire meter brei skitrase. Mer trasig og mindre kreativt og barnevennlig tur skal en leite lenge etter…

Vel etter en runde oppom lyngtuene på Jønnbuflåtin, var vi fremme ved bilen. Dog ikke helt fornøyd. Med joggepinner på bør man bli litt sliten. Så vi tok turen ned til Vihus, hvor vi gikk på med friskt mot. Det visste seg imidlertid at isete løyper kombinert med granbar, gjorde noe med både puls og feste, men en liten tur ble det. Flott å se så mange på tur, selv om Vihusløypa har i overkant mye skygge den også.

I skrivende stund ser værvarslet lovende ut, det er snø i vente. Slik varmer et skrantent humør. Til slutt kan jeg melde om at det flotte sparke- og skliføre som var før jul, nå er avsluttet med store mengder sand og grus. En smule negativ i dag? Mulig det.

LANDSKAP MED GRAVEMASKINER - av Rolf Jacobsen

De spiser av skogene mine.
Seks gravemaskiner kom og spiste av skogene mine.
Gud hjelpe meg for en skapning på dem.
Hoder uten øyne og øynene i baken.

De svinger med kjeftene på lange skaft
og har løvetann i munnvikene.

De eter og spytter ut, spytter ut og eter,
for de har ingen strupe mer, bare en diger

kjeft og en rumlende mave.
Er dette et slags helvete?

For vadefugler. For de altfor kloke
pelikaner?

De har blindede øyner og lenker om føttene.
De skal arbeide i århundrer og tygge blåklokkene
om til asfalt. Dekke dem med skyer av fet ekshaust
og kald sol fra projektører.

Uten struper, uten stemmebånd og uten klage.

Godt nyttår, og bruk det ute!