skygge, lyng og joggepinner

I påvente av bedre tider, det vil si mer snø og mindre skrytemeldinger fra vestlandet, ble det i dag en tur på joggepinner. Lilletrøll har skrytt på seg deltakelse i helterennet, og fikk derfor gjennomlag for tur en liten treningstur. For å få litt sol, tok vi turen opp til Solskinnsdalen på Lifjell. Men vi skjønte straks at det å kombinere solskinn med dal ikke lar seg gjennomføre. Her var det nemlig skygge. Mye snø var det heller ikke, men nye hytter derimot - det var det mye av! Med nye hytter kommer også byggeplasser og veier, som vi til stadighet måtte krysse.

Når sant skal sies så begynner nedre del av Lifjell å forfalle. Siden vi begynte å benytte oss av området har det vært en jevnlig nedbygging. Fine og lune turområder har i første omgang blitt erstattet med snauhogst. Så kommer påfølgende anleggsveier og kloakkgraving, før hytter blir banket opp på de snodigste steder. Gjerne på en oppbygd haug. For all del, det er trivelig å titte inn stuevinduene til folk når en er på fjellet, men det er kanskje ikke det en i første omgang ønsker når en er der. Ser da nesten ut til at en bygger ned det en skal oppleve.

Jaja det positive er at flere og flere trekker til fjells, store som små. Men jeg skjønner jammen den ungen som sto og hylgrein midt i en fire meter brei skitrase. Mer trasig og mindre kreativt og barnevennlig tur skal en leite lenge etter…

Vel etter en runde oppom lyngtuene på Jønnbuflåtin, var vi fremme ved bilen. Dog ikke helt fornøyd. Med joggepinner på bør man bli litt sliten. Så vi tok turen ned til Vihus, hvor vi gikk på med friskt mot. Det visste seg imidlertid at isete løyper kombinert med granbar, gjorde noe med både puls og feste, men en liten tur ble det. Flott å se så mange på tur, selv om Vihusløypa har i overkant mye skygge den også.

I skrivende stund ser værvarslet lovende ut, det er snø i vente. Slik varmer et skrantent humør. Til slutt kan jeg melde om at det flotte sparke- og skliføre som var før jul, nå er avsluttet med store mengder sand og grus. En smule negativ i dag? Mulig det.

LANDSKAP MED GRAVEMASKINER - av Rolf Jacobsen

De spiser av skogene mine.
Seks gravemaskiner kom og spiste av skogene mine.
Gud hjelpe meg for en skapning på dem.
Hoder uten øyne og øynene i baken.

De svinger med kjeftene på lange skaft
og har løvetann i munnvikene.

De eter og spytter ut, spytter ut og eter,
for de har ingen strupe mer, bare en diger

kjeft og en rumlende mave.
Er dette et slags helvete?

For vadefugler. For de altfor kloke
pelikaner?

De har blindede øyner og lenker om føttene.
De skal arbeide i århundrer og tygge blåklokkene
om til asfalt. Dekke dem med skyer av fet ekshaust
og kald sol fra projektører.

Uten struper, uten stemmebånd og uten klage.

Godt nyttår, og bruk det ute!