På lørdag var det Lifjell som inviterte, og jeg var ikke vond å be. Heituppa m/ venninner hadde fått nok av sofabæring og flytting, og var heller ikke vanskelige. Etter diverse skobytter og byttelåning, endte vi alle opp med mer eller mindre passende sko og langrennski før vi la i vei fra Jønnebu. Heituppa hadde satt seg som mål å hilse på alle hun møtte på sin vei. Hei, hei, hallo - og vips, så hadde vi fått oss nye lunsjvenner. Det var påskestemning i solveggen ved Glekserenna.
Fiskebein gikk over i ploging, og det var dags for nedoverturen. Heldige tilskuere fikk se spektakulære saltomortaler nedover Krintokleiva. Saltomortale betyr noe sånn som dødsstup, men heldigvis kom alle fra det med liv og helse i behold. Humøret var det heller ikke noe å si på. Det må være sol og vårfornemmelser som gjør smilet et par hakk breiere nå om dagen.
Lørdag ble til søndag, og sola var den samme. Med kaffekoppen fylt til randen og tvedisjenta på passasjersete, satte vi kursen mot dagens destinasjon; Raulandsfjødd. 19 kuldegrader var nok i friskeste laget for mange, for det var få kjente fjes å se i bakken. Litt lite snø, og ganske forblåst, men føret var fint til å leike seg på i bakken. Jammen fikk vi en puddersving eller to i skogen også!
Takk for turen, blide tvedisjente! Godt vi ikke er like skjøre som mannfolka våre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar